I denne artikkelen ser vi på hvordan jobb under studier henger sammen med jobb etter endte studier. Utgangspunktet er registerdata over alle studenter i alderen 20-29 år som avslutter høyere utdanning våren 2016, 2017 eller 2018. Vi sammenligner studenter som har betalt arbeid i løpet av siste studieår med studenter som ikke har betalt arbeid. For studenter med jobb, ser vi om studiejobben er relevant for yrker som utdanningen leder til. Vi undersøker så om jobb under studiene har noe å si for om studentene er i jobb 6 og 18 måneder etter endt utdanning, og om det er forskjeller etter om studiejobben var relevant eller ikke. Om lag 80 prosent av studentene jobber i løpet av siste studieår. Over halvparten av disse har en studiejobb som er relevant for yrker som utdanningen leder til. De vanligste studiejobbene finner vi innen yrkesgruppene butikkselger og pleiemedarbeider, samt universitets- og høyskolelærer (herunder seminarleder og vitenskapelig assistent). Det er ikke tilfeldig hvilke studenter som har en studiejobb. Blant annet finner vi store forskjeller mellom ulike fagfelt, med høyest andel studenter som jobber innen helse-, sosial- og idrettsfag og lavest andel innen naturvitenskapelig fag. Studenter som ikke jobber har også noe høyere utdannede foreldre enn studenter som jobber, og de er oftere menn. Resultatene våre viser stort sett en positiv sammenheng mellom jobb under studiene og jobb etter studiene, særlig for studenter har hatt en relevant studiejobb. Det er likevel forskjell etter hvilket nivå studentene studerer på. Blant annet ser arbeidserfaring fra studiene ut til å ha relativt mer å si for dem som ikke har fullført noen grad. For masterstudenter, derimot, er det mindre forskjeller i senere jobbutfall mellom de som har jobbet eller ikke siste studieår. I analysene våre tar vi hensyn til at studenter som jobber skiller seg fra studenter som ikke jobber langs en rekke observerbare kjennetegn, som kjønn, alder, sosial bakgrunn, evner og fagfelt. Det kan likevel fortsatt være forskjeller mellom studentene som vi ikke kan observere i våre data og som vi dermed ikke kan kontrollere for. Vi må derfor være forsiktige med å tolke sammenhengene vi finner som årsakssammenhenger.