Våren 2022 ble retningslinjene «Den rådgivende legens rolle i forvaltning og saksbehandling i NAV» publisert på Navet. Retningslinjene er en presisering av «Rollebeskrivelse- oppgaver og innhold i den rådgivende legetjenesten i NAV» fra 2019. Selv om de nye retningslinjene var forankret i ledelsen i alle linjer, var det fortsatt ulike praksiser i bruk av retningslinjene. For å gjøre det enklere for NAV-kontor med å komme i gang med å bruke retningslinjene, utviklet Arbeids- og velferdsdirektoratet derfor en samtalepakke. Formålet er å styrke kunnskapen og tilbøyeligheten blant veilederne til å ta i bruk retningslinjene, og dermed sikre mer lik praksis på tvers i NAV. Samtalepakken består av fire komponenter: selve samtalepakken (en PowerPoint-presentasjon), to informasjonsskriv og en inspirasjonsvideo. Samtalepakken har blitt forankret og diskutert i direktørforum i arbeids- og tjenestelinja i NAV, en arena der fylkesdirektører drøfter viktige saker på tvers av fylkene. Rambøll og NORCE fikk i oppdrag å vurdere om samtalepakken fungerer som virkemiddel for å øke kjennskapen og tilbøyeligheten til å ta i bruk de nye retningslinjene for rådgivende legetjenester. I tillegg innebar oppdraget å undersøke om samtalepakker generelt er et egnet virkemiddel i NAV for å øke kjennskapen og viljen til å endre atferd blant NAVs ansatte. Hoveddelen av oppdraget har bestått av å vurdere hvordan samtalepakken for nye retningslinjer for rådgivende leger har fungert. Det innebærer både organisering og bruk av samtalepakken, samt erfaringer og opplevd utbytte etter gjennomføringen. I tillegg har vi undersøkt om samtalepakker generelt er et egnet pedagogisk virkemiddel for lik praksis på tvers i NAV. Oppdragets problemstillinger er undersøkt ved bruk av kvalitative metoder. Våren og høsten 2023 ble det utført dokumentgjennomgang, semistrukturerte individuelle intervjuer og gruppeintervjuer med møteleder, ROL og veiledere ved NAV-kontorene, observasjoner av gjennomføringen av samtalepakken, og en digital workshop med NAV-ansatte for å drøfte samtalepakker som virkemiddel i NAV. For å ivareta og bygge videre på erfaringer fra piloteringen av samtalepakken, ble det innledningsvis gjennomført intervjuer med møteleder og ROL fra tre pilotkontor fra pilotfylkene. Overordnet opplevde de fleste NAV-kontorene samtalepakken som et godt verktøy for å få kjennskap til de nye retningslinjene for rådgivende legetjenester (ROL). Det gir en god anledning til å dele erfaringer og diskutere kontorets praksis knyttet til retningslinjene. Selve erfaringsdelingen trekkes av noen fram som det viktigste for utbyttet av å delta. For veldig mange som ble intervjuet i denne studien var innholdet i samtalepakken kjent stoff. Hvorvidt samtalepakken bidrar til endring av adferd blant de ansatte, kommer ikke entydig fram gjennom intervjuer og observasjoner. Mange av veilederne opplever at de allerede jobbet i henhold til retningslinjene som samtalepakken tar for seg. Dette gjaldt hovedsakelig veiledere som hadde jobbet lenge i NAV og kan implisitt forstås dithen at de ikke følte noe behov for å endre egen praksis. Flere tok til orde for at nyansatte og andre med lite erfaring i å bruke ROL ville ha mest nytte av samtalepakken og etterlyste deltakelse fra andre ved kontoret som burde vært til stede. I tråd med dette ble innholdet i samtalepakken også vurdert å være svært godt egnet i opplæringen av nyansatte ved kontoret. Basert på funn fra datainnsamlingen, fremstår det som svært hensiktsmessig at samtalepakken er utarbeidet av direktoratet og at det blir gjennomført nasjonalt. Når det gjelder innholdet i samtalepakken, er inntrykket at felles retningslinjer for bruk av ROL er viktig tematikk fordi det kan føre til lik praksis ved NAV-kontorene og dermed også likebehandling. Datagrunnlaget i oppdraget kan imidlertid ikke gi et entydig svar på om denne samtalepakken alene øker tilbøyeligheten blant NAV-veiledere til å ta i bruk de nye retningslinjene. Oppdraget har undersøkt hvor vidt samtalepakker er et egnet virkemiddel i NAV for å øke kjennskap, evne og vilje til å endre atferd blant NAVs ansatte. Det er noen forutsetninger som må være til stede for at samtalepakker skal bidra til mer samordnet praksis: For det første er det viktig at den treffer et opplevd behov ved lokal-kontorene, enten basert på forslag fra kontorene selv, eller tilbakemeldinger på hvordan praksis fungerer i dag når det gjelder et gitt tema. I forlengelsen av dette er det en forutsetning for å lykkes med samtalepakkens hensikt at det er lokalt eierskap til tematikken, og at både møteleder og deltakere greier å knytte temaet til egen praksis, og egne antakelser og holdninger til det gitte temaet. For det tredje er det viktig at samtalen står i sentrum i gjennomføringen, på den måten at deltakerne får god tid til å diskutere 4/35 problemstillinger, erfaringer og egen praksis. En måte å tilrettelegge for dette på er at leder forbereder anonyme caser fra sitt eget kontor som utgangspunkt for diskusjon om nåværende og ønsket praksis. Til slutt er det er en forutsetning for at samtalepakken skal fungere etter hensikten, at endringer man blir enige om følges opp av leder. Disse forutsetningene vil sannsynligvis virke fremmende eller hemmende for gjennomføring og utbytte. Det vil si at når de er til stede virker de fremmende, mens hvis de ikke er til stede kan de hemme samtalepakkens potensiale.