Arbeidsledigheten har økt noe de siste månedene. Økningen er særlig synlig innen grupper som ofte er konjunktursensitive, slik som personer uten yrkeserfaring eller personer som har jobbet innen bygge- og anleggsarbeid. Selv om etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy, ser vi et fall i antallet ledige stillinger innen blant annet bygg og anlegg, samt ingeniør- og ikt-fag. Sysselsettingsveksten har også stoppet opp, etter en kraftig vekst fram til våren 2022. Andelen sysselsatte nådde i mars sitt høyeste nivå siden 2009, men falt noe tilbake i andre halvår. Det stramme arbeidsmarkedet, med lav ledighet og stor mangel på arbeidskraft, har ført til at flere kommer i jobb. Andelen i jobb har særlig økt blant de under 25 år, og vi ser også en sterk sysselsettingsvekst for flere innvandrergrupper i 2022. Vi venter at utviklingen i norsk økonomi blir svakere framover, og at dette også vil gi økt arbeidsledighet. Høy prisvekst gjør at både husholdninger og bedrifter får økte kostnader og dårligere råd. Dermed vil de også bruke mindre penger på konsum og investeringer. Økt rente forsterker dette. Denne utviklingen ser vi både i Norge og andre land. På den positive siden ventes det høye oljeinvesteringer og høye investeringer i industrien framover, noe som vil øke etterspørselen etter arbeidskraft i disse næringene. Vi anslår at det i gjennomsnitt vil være 53 000 helt ledige i gjennomsnitt i år, noe som tilsvarer 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Det innebærer at antallet helt ledige vil fortsette å øke gjennom året, men i et moderat tempo. I 2024 venter vi at det i gjennomsnitt vil være om lag 61 000 helt ledige, som utgjør 2,1 prosent av arbeidsstyrken.