Siden krigsutbruddet i Ukraina vinteren 2022, har rundt 50 000 ukrainske flyktninger i arbeidsfør alder kommet til Norge. Ukrainere er i stor grad velutdannet og mange har relevant arbeidserfaring. Norske myndigheter forventer derfor at de bør ha gode forutsetninger for å komme raskt ut i arbeid. I denne intervjustudien undersøker jeg Nav-veiledernes erfaringer med arbeidsmarkedsintegrering av ukrainske flyktninger som trenger veiledning fra Nav. Jeg fokuserer særlig på målet om at de skal raskt i arbeid og hvilke muligheter og barrierer veilederne erfarer knyttet til det. Veilederne er generelt positive til styringssignalet om rask arbeidsmarkedsintegrering. Dette er fordi mange ukrainere kommer til Norge med god kompetanse. Likevel opplever veilederne flere barrierer. Manglende norskferdigheter ses som en hovedutfordring. Mange mener imidlertid at arbeidsplassen er en god arena for å lære norsk. Enkelte veiledere mener at man kan jobbe uten å beherske det norske språket. Det kommer også frem at det i noen kommuner er kapasitetsutfordringer på norskopplæringen, samt at det kan være vanskelig å kombinere norskopplæring med fulltidsarbeid. Veilederne opplever det som utfordrende at en del ukrainere helst vil ha jobber som passer til deres arbeidserfaring og utdanning. Disse jobbene er de imidlertid ofte ikke kvalifisert til grunnet språkkrav og at utdanning ikke er godkjent. Her er veilederne tydelige på at det er Navs jobb å hjelpe flyktningene med å bli selvforsørget, men at flyktningene selv må ta ansvar for det som kreves for å avansere. Enkelte Nav-veiledere tar til orde for å tenke mer langsiktig når de skal bistå ukrainere inn på arbeidsmarkedet. Veilederne begrunner blant annet dette med at flyktningene fort vil komme tilbake til Nav om de blir presset ut i en jobb de ikke selv ønsker. Videre opplever veilederne, at mange ukrainere ønsker å bli værende i Norge, og fremhever at det da gir mening å tenke mer langsiktig.

Since the outbreak of war in Ukraine in the winter of 2022, around 50,000 Ukrainian refugees of working age have come to Norway. Ukrainians are well-educated and many have relevant work experience. Norwegian authorities therefore expect that they should quickly find work. In this interview study, I examine Nav supervisors experience with the labor market integration of Ukrainian refugees who need guidance from Nav. I focus in particular on the goal of getting them into work quickly and what opportunities and barriers the supervisors experience related to this. The supervisors are generally positive about the signal of rapid labor market integration. This is because many Ukrainians come to Norway with good competence. Nevertheless, the supervisors experience several barriers. Lack of Norwegian language skills is seen as a main challenge. However, many believe that the workplace is a good arena for learning Norwegian. Some supervisors believe that one can work without mastering the Norwegian language. It also appears that in some municipalities there are capacity challenges in Norwegian language training, and that it can be difficult to combine language training with full-time work. The supervisors find it challenging that some Ukrainians prefer jobs that match their work experience and education. However, they are often not qualified for these jobs due to language requirements and that their education is not approved. Here, the supervisors are clear that it is Nav's job to help the refugees become self-sufficient, but that the refugees themselves must take responsibility for what is required to advance. Some Nav supervisors advocate thinking more long-term when assisting Ukrainians into the labor market. The supervisors justify this by the fact that the refugees will quickly return to Nav if they are forced into a job they do not want. Furthermore, the supervisors experience that many Ukrainians want to stay in Norway, and emphasize that it then makes sense to think more long-term.