Demografiske endringer, med stadig flere eldre som har behov for helse- og omsorgstjenester, legger et økende press på effektiv bruk av arbeidskraft i denne sektoren. Mange tjenestesteder tilbyr tjenester døgnet rundt, noe som gjør at turnusarbeid er uunngåelig. Forskning har imidlertid vist at turnusarbeid kan være helseskadelig, og kan også påvirke ansattes sosiale liv, som tid med familie og venner. Både i Norge og internasjonalt har ulike turnusordninger, som for eksempel langvakter, blitt prøvd ut for å begrense de negative konsekvensene av turnusarbeid. I denne rapporten kobler vi egeninnsamlede data om turnusordninger med registerdata for å undersøke hvordan turnusordninger påvirker sykefravær. I 2022 gjennomførte vi en landsomfattende web-basert spørreundersøkelse blant ledere av virksomheter i kommunenes helse- og omsorgssektor. Spørreundersøkelsen ble gjennomført som et samarbeid mellom forskere ved OsloMet, Frischsenteret og NIFU i perioden mai - august 2022. Følgende tjenester (hvor ansatte jobber turnus) inngår i undersøkelsen: sykehjem, hjemmetjenester og ulike former for bofellesskap med tilknyttet personell. Vi stilte spørsmål om turnusordningen per 1. mai for hvert år fra og med 2018 og frem til og med 2022. Dette gir oss oversikt både over situasjonen 1. mai 2022 og eventuelle endringer som har skjedd de fire siste årene. Ved utforming av spørreskjemaet har vi i stor grad basert oss på selvkonstruerte spørsmål med innspill fra Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund. Innen tradisjonelle turnusplaner i helse- og omsorgssektoren deles døgnet inn i tre skift (dag, kveld og natt) hvor ansatte jobber enten todelt eller tredelt turnus. Tredelt turnus innebærer at ansatte veksler mellom å jobbe dag-, kvelds- og nattevakter. Ved todelt turnus veksler ansatte mellom å jobbe dag- og kveldsvakter, mens det er egne faste nattevakter. Ansatte jobber vanligvis hver tredje helg og turnusplanen settes opp som en fast roterende plan over en periode på 6-12 uker. I spørreundersøkelsen fokusere vi på tre avvik fra tradisjonell turnusplan; 1) Langvakter (vakter på over 10 timer), 2) Årsturnus og 3) Fleksibel turnus. Totalt 1 427 virksomhetsledere svarte på spørreundersøkelsen, noe som utgjorde en svarandel på 34 prosent. Resultatene fra spørreundersøkelse viser at det har vært en betydelig vekst i omfanget av både langvakter, fleksibel turnus og årsturnus. Særlig stor er veksten i antall virksomheter hvor ansatte jobber langvakter; i 2018 hadde 20 prosent av virksomhetene langvakter, mens i 2022 var andelen økt til 42 prosent. I samme periode har det vært en dobling i bruk av årsturnus (fra 11 prosent til 22 prosent), mens andel virksomheter med fleksibel turnus har økt fra 30 til 41 prosent. Det er imidlertid verdt å merke seg at spørreundersøkelsen er gjennomført blant virksomhetsledere og ikke blant ansatte som jobber i tjenestene. Det innebærer at andelene vi opererer med er på virksomhetsnivå, ikke nødvendigvis lar seg overføre til andeler på ansattnivå. Spesielt gjelder dette langvakter da virksomhetsledere har hatt mulighet til å krysse av for langvakter selv om bare enkelte i virksomheten jobbet langvakter. Virksomhetsledere har også kunnet krysse av for langvakter selv om ansatte kun jobbet langvakter i helgene. Dermed har vi undersøkt hvor mange av virksomhetene som bruker langvakter, men ikke hvor mange av de ansatte og hvor ofte de ansatte jobber langvakter. 4 Videre har vi undersøkt hvordan endring i organisering av turnusplan påvirker sykefravær. Vi finner ingen signifikant endring i sykefraværet, verken ved innføring av langvakter, årsturnus eller fleksibel turnus. Estimeringsresultatene er imidlertid svært usikre, noe som kan bety at omorganisering av turnusplaner kan ha ulik effekt på ansatte med hensyn til sykefravær, avhengig av kontekst. Selv om estimatene er usikre, kan vi avvise at endring i turnusplan i gjennomsnitt gir store positive eller negative effekter på sykefravær. Samtidig kan vi ikke utelukke at effekten av ulike turnusendringer kan variere mellom ulike grupper. For eksempel kan effekten variere mellom type tjenester (sykehjem, hjemmetjeneste og ulike former for bofellesskap) da disse tjenestene kan være forskjellige med hensyn til ulike arbeidsoppgaver, sammensetning av brukere, varierende arbeidsmengde og muligheter for å ta pauser i løpet av arbeidsdagen. Når det gjelder langvakter har vi undersøkt hvorvidt effekten varierer mellom ulike tjenestesteder. For å undersøke dette har vi utført analyser separat etter type tjenestested. Vi finner en økning i sykefravær i forbindelse med innføring av langvakter på sykehjem, mens det innenfor hjemmetjenesten og i boliger observeres en nedgang i sykefravær. Det er stor usikkerhet i estimatene, men det kan allikevel gi en indikasjon på at langvakter kan virke positivt for noen og negativt for andre.