Forskere fra NORCE har undersøkt hvordan arbeids- og velferdsforvaltningen forholder seg til forpliktelser som følger av EØS-regelverket. Prosjektet er avgrenset til saksområder som omfatter trygdekoordinering. Den norske velferdsstaten har vært en kjerneverdi i nasjonal forvaltning og politikkutvikling. Samtidig har Norge de siste tre tiårene i økende grad påtatt seg europeiske (overnasjonale) forpliktelser gjennom EØS-avtalen, som har betydning for velferdsforvaltningen. Som følge av dette må nasjonal politikkutvikling og myndighetsutøvelse foretas innenfor rammene av et parallelt sett EØS-rettslige bindinger og forpliktelser. En slik sammenveving av nasjonal og europeisk politikkutvikling har gitt omfattende konsekvenser for forvaltningens virkemåte, ikke minst med hensyn til handlingsrommet for iverksetting av nasjonal politikk. Dette kom særlig til syne gjennom EØS-saken i 2019. Prosjektet har hatt tre overordnede problemstillinger: Hvilke rutiner har NAV for å fange opp europeiske styringssignaler og utviklingstrekk? Hvordan innarbeides trygdekoordinering i det daglige arbeidet hos nasjonale byråkrater? I hvilken grad er det variasjon i rutiner og praksis med hensyn til trygdekoordineringsarbeidet? Prosjektet bygger på dybdeintervjuer med nøkkelpersoner i Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir), samt en spørreundersøkelse til NAV-ansatte som arbeider med spørsmål forbundet med trygdekoordinering. Forskerne finner tendenser til en generell rettsliggjøring av politikkutviklingen, der overnasjonale rettsavgjørelser har vært de viktigste styringssignalene. En overordnet utfordring er dynamikken i slike rettsavgjørelser, der enkeltsaker kan ha stor betydning for nasjonal praksis. Studien finner også at EØS-saken har medført økt usikkerhet og aktsomhet i samtlige ledd i velferdsforvaltningen Forskerne bak rapporten vurderer at det er behov for en mer systematisk og helhetlig tilnærming til rettsavgjørelser fra EU og EFTA på nasjonalt styringsnivå. Videre bør EØS-regelverkets betydning forankres enda sterkere i velferdsforvaltningen, spesielt blant bakkebyråkrater og i kontekster der relevansen ikke nødvendigvis er åpenbar.